Studietur i Asia

Høyskolen i Asia! del 1: Thailand

Hei! På Ansgar Høgskole er det mulig å studere kultur og samfunn og i dette studieforløpet får man muligheten til å reise på studietur til Asia. Fem studenter fra Kultur og samfunnsklassen + meg (Lovise fra Musikkteknologi) + en venninne av en student reiste avgårde. Denne turen blir sett på som et 10stp-fag, der man reiser på tur og skriver en oppgave i etterkant som omhandler et tema fra turen, derfor er det også mulighet for andre å bli med.
Den 24. februar reiste vi fra Kjevik til Amsterdam og landet deretter i Bangkok i Thailand. Vi hadde med oss en tidligere student som reiseleder, Nelly. For ei dame! På flyplassen i Bangkok møtte vi Viggo Søgaard, en dansk misjonær som var vår turguide under hele Thailandoppholdet. Han hadde også med seg to danske studenter fra misjonsforbundet i danmark.

I Bangkok finnes det over 2000 slumområder gjemt imellom alle de høye bygningene, og et av disse områdene fikk vi besøke. Viggo kjente noen studenter som viste oss rundt. Vi fikk besøke en gammel dame, vi hilste på mange søte barn, vi fikk servert cola, vi fikk kjenne på en enorm varme, vi fikk et innblikk i den enorme fattigheten og fikk se hvilke forhold disse menneskene lever under.
Denne opplevelsen ble sterkere dagen etterpå da vi besøkte et av de største og rikeste universitetene i byen. Vi ble møtt av store, fine hager, høye bygninger, gull og marmor, elever i staselige uniformer, en helt enorm campus. Der fikk vi omvisning på campus som hadde både svømmebasseng, mange tennisbaner, baskeballbaner, flere bibliotek, internater, kapell osv. I tillegg til dette fikk vi servert lunsj i et meget staselig rom.


Med dette fikk vi oppleve noen enorme kontraster i en og samme by og ikke minst kontraster til vårt eget samfunn og vår måte å leve på.
Det ble tid til å være litt turister også, så siste kvelden dro vi på cruise, altså en restaurant på båt, der vi fikk god utsikt over byen. Med blomster i håret og med en thaidame som sang karaoke i bakgrunnen, fikk vi da se Bangkok by night!


Etter tre dager i Bangkok kjørte vi bil videre til en by som heter Mae Sot. Der stoppet vi for å ha en base, fordi vi dagen etter skulle kjøre en times tid til en flykningeleir og overnatte der.
Tankene og forventingene til å besøke en flykningeleir har vært mange og forskjellige. Hva kommer vi til å se? Hvordan bor de? Hvem er de? Hvorfor er de der? Vi fikk vite at dette var Karen-folk fra Burma som hadde flyktet over grensa til Thailand fra militærmaktene. Der hadde de bodd og etablert seg i 26 år.


Det første vi la merke til da vi kom frem til området vi skulle besøke, var en bibelskole. De hadde bygd opp en bibelskole og college der de unge kunne få en uttdannelse og i tillegg lære om Gud, slik at de var utrustet og klare til å bygge opp sitt eget land. Alt dette i håp om å en gang få dra tilbake. Det var sterkt å høre planene, historiene og å se hvordan de levde der. Jeg var på besøk hos en jente på 23 år. Hun bodde på et jenteinternat, der rommene var avdelt med papp-plater og dørene var forheng. Hun bodde sammen med to andre venninner, på gulvet, med kasser som bord. Jeg møtte henne da hun satt og leste til eksamen som skulle være noen dager etter. Hun fortalte at hun hadde vært der i fire år, alene. Moren hadde fått reise til Finland, uten henne. Hun fortalte at hun var kristen for å ikke miste håpet om en bedre fremtid. "In christ we are one body". Dette var en av tingene hun sa da jeg fortalte henne om mitt liv og min verden.
I denne flykningeleiren er det mange som har det akkurat som denne jenta, men det er også mange der som ikke kjenner til noe annet. De ble født inn i leiren, og for dem er det det eneste livet de har.
Den delen av leiren vi besøkte var en av de bedre delene, og vi fikk se at folk lever "normale liv" til tross for forholdene. De synger og danser, spiller fotball, jobber, sover og spiser.
For oss er det utenkelig å kunne bo slik på ubestemt tid, men det er akkurat dette det handler om, de har ikke noe valg. De er fugler i bur.
Vi besøkte et handikap-hus i leiren der det bodde ofre fra landeminer. De var alle blinde og mange av dem hadde også mistet en eller flere lemmer. De sang og spilte for oss og priste Gud for livet. Det var sterkt å se.
Vi fikk også oppleve den enorme makta som styrer over dem. Lederen av leiren skulle dit en tur mens vi var der og da måtte vi evakuere ut bakpå en pickup. Dette gjorde at vi ikke fikk overnattet der, men fikk vært der to dager.





Etter dette kjørte vi videre til en by som heter Chiang mai. Turen dit var en opplevelse, eller for å si det på en annen måte; trafikken og kjøremåten i Thailand er en opplevelse. De bruker ikke sikkerthetsbelter, kjører i 160km/t og tar triple forbikjøringer på vanlig vei. De er hakket bedre enn oss bak styret, men tror det er lenge siden jeg har bedt så mye til Gud! Etterhvert ble vi litt vant til kjøringa og all tutingen, men det var vanskelig å skjønne at de faktisk kjører så vilt, samtidig som de er så greie med hverandre i trafikken at ingen trenger å følge reglene.
På denne tiden kjente vi på at vi begynte å bli vant til til thailandske pengene, billig mat, vann på flaske, å være klam hele tiden, solbriller, døgnrytmen, ris, nudler, og mye mer.





Vi ankom Chiang mai, bodde på fint hotell med basseng og vi hadde nattmarkedet rett ved. Her skulle vi være en uke til vår store glede! Her fikk vi virkelig brynet oss på pruting og vi syntes det var gøy de gangene vi sa nei til en vare fordi at selgeren ikke ville gå ned 10 bath i pris. (Dette utgjorde en forskjell på 2 norske kroner, haha.)
Under dette oppholdet fikk vi tilfredsstillt alle shoppeabstinenser, vi besøkte et buddhistisk tempel, vi var på møte i en internasjonal kirke, badet i basseng, blitt solbrente, vært på leksjoner og lært om thailand, vært i tv-studio, musikk-studio, spist middag på gulvet, sett på thai-dans, fått massasje og mye mer.






Vi hadde også en utflukt med overnatting i løpet av disse dagene. Da kjørte vi fem timer på lasteplanet til en pickup, den siste timen på veldig hompete og sandete veier. Vi dro til en landsby som het Omkoi. Der fikk vi være med på å lage ris, veve klær, og vært med ut på markene for å se hvordan de dyrker maten sin. Vi var også med på et møte som Voice of Peace (arbeidet til Viggo) arrangerte for dem, der vi sang og lekte.



Vi fikk overnatte hjemme hos de som bodde der, og alle vi jentene sov på gulvet rett over en hel haug med griser og vi ble vekt kl 0500 av haner som begynte å gale til hverandre. For en tur!

En av de siste dagene hadde vi en skikkelig turist-dag der vi fikk ri på elefanter i jungelen og "floate" på elva på bambusflåter.





På denne ferden i Thailand tror jeg alle har fått et helt nytt perspektiv på verden. De store kontrastene ble enda større, og vi har lært å være mer takknemlig for det livet vi har. Vi har lært om de store kulturelle forskjellene, hva er akseptert og ikke og mye om det religiøse livet de har.

Etter to uker i Thailand reiste vi videre til Kina, men det får dere i et senere blogginnlegg.

Les mer om Interkulturelle studier her

Foto: Ørjan Svingen

- Lovise (bloggansvarlig)