Disippellinja på misjonstur til Colombia

Disippelklassen på Ansgar bibelskole har vært så heldig å få reise på misjonstur til Colombia og se hvordan det kristne arbeidet fungerer. Vi har fått besøkt Barranquilla, Cartagena og Bogota. John Arne Hoppestad som er tidligere misjonær og har bodd mange år i Colombia skulle reise ned med oss som var til en stor fordel siden han kunne språket inn og ut. Sondre Ruberg Kristiansen som går Teologi på Ansgar Høgskole, og som tidligere har vært i Colombia, ble også med på reisen. Odd Inge vår flotte linjelærer var så klart også med for å spre glede i gruppa!

Dag 1

Klokken 04.00, 4.februar, reiste disippelklassen, John Arne og Sondre fra Ansgar bibelskole til Kjevik flyplass hvor turen skulle ta oss videre til det kjente og vakre Colombia. Da vi ankom Kjevik tok vi et direkte fly til Amsterdam hvor vi måtte vente hele 5t på vårt neste fly som skulle ta oss videre til Colombia. 11 lange timer senere hadde vi landet i hovedstaden Bogota. Det hadde seg slik at vi ikke skulle være i Bogota til å begynne med så vi måtte vente enda 5t på et innlands fly som skulle ta oss videre til Barranquilla.

I Bogota møtte vi på Halvard og Therese Olsen som er misjonærer i Bogota. De skulle være med oss hele turen som ledere og også tolker. Vi møtte også på John Øyvind Skogrand som er ettåring i Bogota, han skulle også være med oss på tur.

Vi var trygt på et hotell i Barranquilla klokken 01.30, norsk tid, dagen etter vi hadde startet reisen. Vi avsluttet den lange reisen med en liten samling om hva som skulle skje neste morgen og så gikk den lange reisen videre til sengs.

Vi vil forresten takke Johan Skretting og Johanne Larsen i KRIK klassen som var så vennlige å kjøre oss til flyplassen så tidlig.

Dag 2

08.30 satt hele disippelklassen klare for frokost og en ny dag. Klassen ble delt i to grupper der den ene gruppen skulle ha et eget opplegg på den ene skolen, mens den andre gruppen skulle ha sitt eget opplegg på den andre skolen. Det hadde seg sånn at begge skolene het «felices sueños» som betyr lykkelige drømmer og så la de til navnet på byen skolen lå i, så den ene skolen het «felices sueños» og «20.juli» som er den ene nasjonaldagen til Colombia, og den andre skolen het da «felices sueños» og «La Central». Begge gruppene skulle egentlig besøke en skole til som het «felices sueños» og «Las Moras», men det var alt for risikabelt å reise dit så det fikk vi ikke lov til.

Begge gruppene hadde sin egen andakt. Janna snakket om når Jesus stilner stormen, mens Rebecca snakket om den bortkomne sauen. Det var skuespill til begge andaktene som vi viste barna. Vi delte ut godteri og barna viste noen danser de hadde forberedt for oss som vi måtte prøve oss på senere. Vi fikk deilig lunsj på skolene og reiste deretter for å møte den andre gruppen i en menighet som heter “El pacto”. Der holdt Rebecca andakten sin en gang til med skuespill også lekte vi med ungene som var der.

Vi dro tilbake til hotellet hvor vi hadde en liten samling om dagen som hadde vært og om dagen som skulle komme.

Dag 3

07.00 ringte vekkerklokken. Etter en god og annerledes frokost tok vi turen til samme menighet vi var i dagen før, «El Pacto», men denne gangen skulle vi på ungdomsmøte. Vi fikk høre en tale av ungdomspastoren i menigheten og både Sondre og Jan Fredrik delte noen ord som John Arne tolket. Hele klassen deltok i en dans som Michele hadde koreografert og kalt «White Flag» som Jan Fredrik forklarte betydningen av, nemlig det at når vi veiver det hvite flagget så overgir vi oss til Gud og at han alltid er der for oss.

Vi spiste lunsj med alle i menigheten og senere slo guttene til med fotballkamp. Norge tapte 4-3 mot Colombia. Da det ble middagstid fikk hele klassen prøvd seg på den tradisjonelle matretten «Pero Caliente Colombiano» som er en pølse med masse tilbehør i en sjappe som lå rett ovenfor menigheten. Da vi satt og spiste dukket det plutselig opp fire menn i militærdrakt og med gevær. De skrek til oss på spansk og hjertet til mange hoppet over et par slag. Vi skjønte ingenting av hva som skjedde, men når vi så bort på John Arne og han satt og lo skjønte vi at det ikke var noe å være redd for. Da vi så en gang til la vi merke til at det var gevær laget av tre, de hadde kledd seg opp til karneval som skulle ta sted i gatene samme kveld.

Vi tok buss tilbake til hotellet og det ble nok en rolig kveld. Dagen etter skulle vi reise videre til Cartagena.

Dag 4

Tidlig på morgenen delte klassen seg nok en gang i to grupper for å besøke menigheter. Emilie holdt en fantastisk tale i den ene menigheten om å kle på seg Kristus hver dag, mens Odd Inge hadde en tale i den andre menigheten om hvordan å være lykkelig.

Da klokka slo 16.30 var vi pakket og klar for å ta reisen videre til Cartagena. Det var bussavstand fra Barranquilla til Cartagena og bussen skulle ta opptil tre timer, ble vi fortalt. Denne unge colombianske mannen kjørte som et svin! Janna, Michele og Hedda satt helt bakerst og kunne ikke slutte å le. Le av frykt. Han tok forbikjøringer over alt og vi var fremme i Cartagena to hele timer før tiden!!! Vi gikk ut av bussen med vondt i både rumpe og rygg.

Av det lille vi fikk se på reisen var det ganske stor forskjell bare på høyre og venstre side av bussen. På høyre side var det store fine bygninger, mens på venstre side var det falleferdige hus og masse fattigdom. Da vi ankom nydelige Cartagena var det hele 30-40 varmegrader. Vi fikk nøkler til noen fancy leiligheter på hotellet «Escape Plaza Cartagena».

Dag 5

Da vi våknet i leiligheten i Cartagena gikk veien rett til stranden! Vi dekket oss i solkrem og myggspray og tok til oss all sol vi klarte. Det blåste en del på stranden og sand kom overalt og bølgene slukte oss hele, men det var fantastisk med litt fritid. Audrey og Michele leide vannscootere, mens resten av gjengen badet og lå i solen.

Gruppen var litt splittet for vi kunne gjøre hva vi ville så etter lunsj hang noen rundt bassenget på hotellet, mens andre fortsatt var på stranda. Etter en stund rundt bassenget i etg 15 gikk vi for å stelle oss for klokken 17.30 skulle vi til gamlebyen. Vi tok klassebilder foran en stor flott kirke og storkoste oss rundt i byen. Vi fikk til og med underholdning fra noen dansere. Før vi dro tilbake til hotellet fikk vi en og en halv time fri til å gjøre hva vi ville. Noen fikk karikatur tegninger av seg selv, mens andre shoppet litt i gatene. Så gikk turen tilbake til hotellet. Dagen etter skulle vi videre til Bogota.

Dag 6

Klokken 08.00 dro vi til en havn i gamlebyen hvor vi skulle ta båt til en øy i Cartagena som heter «Cartagena de Indias». Vi tok en speedbåt med 400 hestekrefter. Båtturen tok ca. 50 min i ganske store bølger og da vi var landet på øya var Odd Inge og Hedda gjennomvåte av å ha blitt pisket av vannet hele turen bort. Da vi så oss rundt var det veldig tydelig at det var en øy. Vannet var krystallklart. Masse bading og 30 varmegrader førte til mange solbrente elever inkludert Linn som måtte male seg i solkrem, kle seg i masse høstklær og sitte i skyggen konstant. Etter noen timer i vannet, og i skyggen for Linn, tok noen av oss en 5min båttur til et ute akvarium hvor man kunne se haier, skilpadder, fisk og delfiner.

Da vi tok båten tilbake til havna kjørte vi gjennom noe som så ut som Amazonas. Det var en utrolig fin opplevelse, folk satt og fisket og vinket når vi kjørte forbi. Da vi var tilbake på hotellet var det bare å pakke ferdig før bussen skulle komme og ta oss med videre til flyplassen. Det var kveld da vi ankom Bogota.

Vi tok buss til et hus i Normandia hvor vi nå skulle bo de neste fem nettene. Vi hilste på ungdomspastoren i «El Pacto 63», menigheten i Bogota, Mauricio og hans kone Laura. Camila og Esteban var to ungdommer som skulle være i huset med oss og hjelpe oss med hva enn det måtte være. Alle 10 jentene + Camila ble liggende på et stort rom med hengekøyer og fikk et bad med tre dusjer og to doer de måtte dele. Guttene fikk noen mindre rom hvor de skulle sove. De fikk et bad med en dusj og en do de måtte dele. Da jentene skulle legge seg og hadde sagt god natt hører vi et vrak. Vi slår på lyset og ser Rebecca ligge mellom plankene i sengen sin. Vi roper på Esteban som fikser sengen og vi legger oss til å sove igjen.

Dag 7

Da vi våknet 07.30 neste morgen hadde Rebecca, uten at hun hadde lagt merke til det, falt ned med madrassen gjennom plankene og lå nå i en slags hengekøye. Vi startet dagen med en god latter. Da klokken slo 09.00 var vi på vei til et sted som heter Potesi.

I Potesi skulle vi blant annet få se «Pacto Esperanza» som er en skole og menighet i ett. Ungene var fulle energi og var vanskelig å holde styr på, men med taleevnen til Rebecca gikk det kjempe fint. Vi hadde skuespillet om den bortkomne sauen igjen og ungene var elleville. Vi skulle også delta på et barnemøte litt lenger ned i gata. Her holdt Janna sin andakt, mens resten av gruppa hadde sitt skuespill.

Vi lærte spanske barnesanger og danser. Da klokken slo 18.00 var vi på vei tilbake til huset. Esteban, Camila, Kristine Malene, Emilie, Rebecca og Hedda ble igjen i huset og spiste middag, mens resten av gjengen bestemte seg for å dra på fotballkamp. Været i Bogota var ganske kaldt hvert fall i forhold til Cartagena og Barranquilla så de måtte kle seg godt. Da alle var hjemme igjen ba vi en kveldsbønn og håpte på at dagen i morgen skulle bli like bra.

Dag 8

Vi fikk sove helt til 08.30 og tok turen til sentrum av Bogota. Det var booket for sightseeing. Først tok vi gondolbane opp til Monserrate som er navnet på det katolske stedet vi skulle til. Navnet Monserrate var tatt av en spansk by. Det var statuer av Jesus og hans historier hele veien opp til Monserrate, til og med noen som ikke er med i norsk bibel og på toppen var det en katolsk kirke.

Da vi kom ned igjen fra de 3127moh dro vi tilbake til sentrum og videre inn på et gullmuseum «Museo del Oro» som har verdens største samling av førkolumbiske objekter. Det var også et marked vi fikk se og kjøpe litt i.

Turen gikk så videre til «El Pacto 63», menigheten i Bogota, hvor vi skulle ha før-brigade informasjon. Kjærlighetsbrigaden er et arrangement hvor rusmisbrukere, hjemløse og fattige kan komme å få seg en god dusj, god mat og nye klær.

På før-brigaden ble det gitt info om hva slags klær vi kunne gå med og hvordan ting kom til å foregå. Rett før vi skulle dra tilbake til huset i Normandia kom det en mann, German, som er en av lederne på brigaden. Han fortalt om sin tøffe troshistorie og hvordan den hadde ledet han til den han er i dag. Det var ganske mange tårer rundt i rommet etter German hadde hatt vitnesbyrdet sitt.

Da vi var tilbake i huset hadde vi en liten samling om det vi nettopp hadde hørt og om hva morgendagen kom til å bringe. Da sa John Arne noe som satt igjen hos oss alle:

«Vi hadde ikke gjort dette hvis det hadde vært farlig. Husk at i morgen får vi virkelig brukt Jesu hender og føtter og vise hvem han er».

Og med det i tankene gikk klassen til sengs.

Dag 9

Planen var å våkne uthvilt og fulle av energi, men slik ble det ikke. Det var mange spente elever som ikke hadde fått sove kjempe godt som nå skulle ut i kjærlighetsbrigaden og vaske narkomane og mennesker som rett og slett ikke hadde noe. Da klokka slo 08.00 satt alle elevene klare rundt frokostbordet i gule/blå gensere som tilhørte menigheten som holder brigaden, «El Pacto 63».

Vi sprayet parfyme rundt hårlinjen slik at vi ikke skulle få lus og smurte oss inn i solkrem. Vi satt 30 min i en buss på vei til den gata kjærlighetsbrigaden skulle holde sted. Da vi var kommet frem kom en annen jente med navn Camila og hentet Audrey, Emilie og Hedda som skulle være med inn i jentedusjen. Vi vasket dem, tørket dem, ga de nye klær og ga dem nye tannbørster. Det var viktig at vi ikke viste at vi syns det luktet vondt og vi måtte smile mye for at de skulle skjønne at vi gjorde dette fordi vi hadde lyst og ikke bare fordi vi måtte.

Da Audrey, Emilie og Hedda sto i dusjen kom det en 15 år gammel jente inn for å få seg en vask. Hun var utrolig vakker, hadde fine former og var utrolig frisk i ansiktet. Hun kom inn med en annen dame på rundt 30 år som var veldig tynn, hvit og beruset. En klarer ikke la vær å tenke på fremtiden til denne unge jenta. Hvis hun fortsetter i dette miljøet. Hun smilte og takket oss for hjelpen før hun gikk videre.

Det setter livet vårt virkelig i perspektiv. En setter mer pris på den kristne oppveksten en har fått og livet generelt. Vi ber om at hennes liv skal ha en bra vending og ikke en dårlig en. Det var en sterk, men veldig givende opplevelse.

Resten av jentene skulle dele ut mat til de som var ferdig med å dusje også byttet vi oppgaver etterpå. Guttene hjalp til med å kaste de gamle klærne og var inne i guttedusjene. Vi fikk utdelt munnbind og hansker for å unngå bakterier. Etter noen lange timer på brigaden dro vi tilbake med en fin følelse i magen og Linn dro til og med tilbake med nummeret til en av militærmennene som hadde holdt vakt på brigaden.

Vi avsluttet med en lang samling rundt bordet om hvordan dagen hadde vært og hva vi syns om å være en del av et slikt arrangement. Det var ikke verdt å grue seg så mye som vi gjorde for det var utrolig givende og hvis du noen gang får forespørsel om å være med på noe slikt så si ja! Det er en opplevelse du sent vil glemme.

Til slutt takket vi for en utfordrende og spennende dag og håpte på at vi hjalp noen til tro.

Dag 10

Klokken 09.00 gikk reisen til «Esperanza Prosjektet» som er en barnefritidsordning i Colombia. Litt lenger nede i gaten har de en kirke som de kaller barnekirken som er en del av «Esperanza». Vi fikk litt generell info om hva som skulle skje i løpet av dagen og så gikk turen til parken i gata. Vi hadde fritidsaktiviteter med alle unge som var der, ikke kristne og kristne.

Så var det tid for dansen «White Flag» atter en gang. Denne gangen var det ekstra sterkt fordi vi danset i en park midt i gata foran ikke kristne barn og ungdommer.

Etter dansen hadde Audrey en fantastisk tale om hvem Jesus er og hvorfor hun har han i livet sitt. Til slutt delte vi ut noen armbånd til alle som var der. Armbåndet hadde fem farger som representerte fem ting.

Svart = Synd.

Rød = Jesu blod.

Hvit = Renhet/Nåde.

Grønn = Håp.

Gul = Frelse.

Etter litt evangelisering om hva armbåndet sto for og hvorfor de burde ta det imot var det tid for avreise. Vi reiste til et kjempe svært senter i Bogota. Vi fikk 4t til å løpe rundt å kjøpe hva vi ville. Og utrolig nok var det Jan Fredrik som kom tilbake med flest shoppingposer. Vi hadde enda en liten samling om dagen som hadde vært og dagen etter skulle turen gå til La Vega.

Dag 11

09.30 reiste disippelklassen til «El Pacto 63» på søndagsgudstjeneste. John Arne hadde en tale om forplantning av menigheter, mens vi fra Ansgar var stolte nok til å vise frem dansen «White Flag» en gang til. Michele danset en dans alene også til lovsangen «Ever Be». Det var nattverd og spansk herlig lovsang. Da gudstjenesten var over og vi hadde minglet litt og stjålet litt av kirkens wifi dro vi tilbake til huset i Normandia. Vi pakket før vi reiste videre til La Vega som ligger litt utenfor Bogota.

Her skulle vi bo de to aller siste dagene. Vi ankom Jakobs hus 1t senere og før vi rakk å gå ut av bussen strømmet det inn med unger. De var ikke mange, men hadde mye energi og store smil om munnen. I Jakobs hus fører de barna nærmere Jesus. De har tre faser barna må gjennom og de jobber hovedsakelig med barn mellom 7-12 år. De hjelper barn som ikke har en familie, som kanskje sliter med narkotika eller som har blitt misbrukt. Noen av ungene er eldre og blir boende fordi de ikke har noen andre steder å dra. Da hjelper de til på gården og med de yngre barna.

På kvelden hadde vi en samling der vi fikk høre litt om barnas historie og hva de het og hvor gamle de var. Vi fikk også dele hvorfor vi var her og hva vi het.

Dag 12

Vi våknet på Jakobs hus i La Vega. Et nydelig sted rundt masse flotte fjell og omringet av mange dyr. Vi spiste frokost med barna og brukte frem til lunsj til å leke med dem, mate kuene og hoppe tau. De var veldig interessert i kamera og likte å hjelpe til med å ta bilder. Det var sterkt og annerledes å være med barna i Jakobs hus nettopp fordi de barna vi møtte i menighetene var vokst opp i gode kristne hjem, barna i Jakobs hus hadde ingenting. Det var sterkt å reise fra dem. 

Etter lunsj var vi på vei videre til et annet hus i La Vega hvor vi skulle tilbringe den siste natten. Da vi kom frem dro vi på utflukt etter en foss hvor vi skulle bade. Det var en lang og kronglete tur. Etter litt bading i fossen og leking med macheter hadde vi en samling der vi fortalte hverandre hva vi likte aller best med hele turen.

23.07 var det klart for sengetid for neste morgen var det duket for hjemreise til Norge.                 
Buenas Noches!

Dag 13

Klokken 12.00 var vi på vei tilbake til Huset i Normandia, Bogota. Her skulle vi dusje, pakke og stelle oss før vi skulle videre til flyplassen. Vi sa hade til Therese, Halvard og Camila ved huset, mens Esteban fikk en stor klem da vi sa hade til han på flyplassen. Da vi ankom passkontroll måtte vi gi avskjed til vår fantastiske reiseleder John Arne. Han skulle bli enda en uke. Veldig trist å si hade til en så bra mann som han.

11t senere var vi i Amsterdam og måtte vente hele 6t på flyplassen før avreisen fra Amsterdam til Kjevik var i rute. Klokken 22.00 norsk tid, dagen etter, var vi trygt i havn på Ansgar.

Disippelklassen vil takke for en helt fantastisk tur og opplevelse! Vi vil takke alle som har vært med og gjort denne turen til et minne vi aldri kommer til å glemme. Årets kull er stor fornøyd og over halvparten vil tilbake. Vi vil også takke for at Ansgar Bibelskole har Colombia som ett av reisemålene. Et helt fantastisk land som vi håper nesteårskull får oppleve. Takk for oss!! 

Les mer fra livet på skolen på bloggen vår her: https://ansgarbibelskole.no/ansgarbloggen

Har du lyst til å ta et år på Ansgar Bibelskole?
Les mer her!