Et springbrett til arbeid i menighet

«Det som har hjulpet meg til å si ja til dette, er det at jeg kjenner at jeg har blitt utrustet med det jeg har lært på bibelskolen.» Mathea Nilsen, bibelskoleelev 

Mathea Nilsen er fra Lista og Cecilie Øgreid er fra Klepp og halvt listalending. Begge to går på disippellinjen på bibelskolen, og der trives de godt.  

Hva er det dere liker med disippel-linja? 

«Vi har så mange ulike fag, som f.eks. sjelesorg, god undervisning, får tips og gode råd for hvordan leve livet, og så lærer vi hvordan holde andakter, og mye mer», sier Mathea. 

«Så syns jeg at vår klasse går godt sammen. Vi er en fin gjeng og vi har veldig gode lærere!» supplerer Cecilie. Cecilie hadde egentlig ikke så mye forventinger før hun begynte, men nå som året nærmer seg slutten syns hun året har vært «sykt bra!». Mathea hadde store forventninger til året på Ansgar: 
«Jeg ville bli bedre kjent med meg selv, få nye venner og så ville jeg gjerne finne ut av hva jeg skulle gjøre etter Ansgaråret. Alt dette har jeg fått gjort.» 

Året på bibelskole ga mot til å si ja 

I november i fjor ble de kontaktet av Lista misjonskirke og spurt om å ha barnearbeidet under menighetsweekenden. Det syns de begge var kjempegøy, og det gjorde alle barna som var med også. Både foreldre og menigheten ga mye god respons på jobben de gjorde. Rett etter nyttår fikk de så spørsmålet fra Lista misjonsmenighet om de kunne tenke seg å være ettåringer der til høsten. Alle tidligere ettåringer i Lista misjonskirke har gått på Ansgar bibelskole, «ja utenom en, og hun studerer nå på høyskolen», ler Cecilie. De får en leilighet pluss noe lønn fra kirken, og de skal jobbe med alt fra tweens, barne- og ungdomsaktiviteter, og selvfølgelig ha en del ansvar under gudstjenestene på søndager.  Begge to er enige om at året på Ansgar har gjort dem klare for det neste året som ettåringer. 

«Det er så fint å få et slikt år! Du lærer jo også hvordan du skal stå på en scene og ta plassen, liksom! Hadde jeg ikke lært det tror jeg ikke at jeg hadde vært så trygg. Vi øver oss på å bli trygge til det vi gjør på scenen, og ellers også», sier Cecilie. 

 

Cecilie er utdannet helsearbeider og hadde planer om å reise hjem og begynne å jobbe igjen, men hun kjente seg ikke klar ennå. “Jeg kjente at jeg hadde behov for å «springe mer av meg» før jeg eventuelt flytter hjem igjen”, forklarer hun. Det er viktig for henne å følge Guds plan for livet, noe året på Ansgar har fokus på. Da tanken om ettåring på Lista kom, kjente hun “fred” for det. I løpet av bibelskoleåret har de fått veiledning og undervisning om å høre Guds stemme og bruke tid med han. Det har hjulpet henne i valget om å bli ettåring.   

Mathea var først skeptisk da spørsmålet om ettåring kom, fordi hun er ikke «typen til det». Dette var et steg ut av komfortsonen for henne. Første tanken var ikke ja, men etter bønn og samtaler ble det etter hvert mer og mer interessant, og hun kjente også fred for det. 
«Jeg tror ikke jeg hadde turt å gå inn i kirkearbeid og hatt denne type tjeneste uten dette året som har styrket og utrustet meg først!» avslutter hun. 

Artikkelen har vært publisert i Ansgarmagasinet. Les siste nummer av Ansgarmagasinet her