Gerdas kafé er oppkalt etter Norges første kvinnelige pastor, Gerda Karijord.

I samtale med studentpastor Anne-May Abrahamsen forteller rektor Ingunn Folkestad Breistein om denne grepa nordlandske dama som ble frelst som 13-åring og som hadde det så travelt at dåpen skjedde i isbelagt vann, fordi hun ikke hadde tid til å vente til sommeren. Hun drev kafé, var evangelist og redaktør og etter hvert også pastor.  
Hun var ugift kvinne og tjente derfor halv lønn, mens hennes mannlige kollegaer som var familieforsørgere fikk dobbel lønn for samme arbeid. Dette jobbet Karijord for å få endret.

Debatten fortsatt aktuell 

Misjonskirken Norge som hun tilhørte har alltid heiet på kvinner, og det var kanskje derfor at hun ble Norges første kvinnelige pastor. Debatten pågår ennå og preger for tiden nyhetsbildet i de to store kristne avisene. 

En kjent skikkelse innenfor kirkesamfunnet, Edin Løvås, uttalte seg for noen år siden litt humoristisk om tematikken at:  

«Vil man ha mannsvekkelse må vi få flere kvinner på talerstolen!» 

Drivkraft 

På Gerdas kafé inviteres forskjellige gjester til en sofaprat og temaene er alt fra politikk til mening, lidenskap og tro. Det betyr ikke at gjestene selv har en egen kristen tro. Det vi mennesker har til felles er at vi har alle noe som engasjerer og driver oss. 

På spørsmålet om hva som driver Ansgarskolens rektor, svarer Breistein at hun tidlig i livet stilte spørsmålet: Hva vil du med livet mitt, Gud? Hennes drivkraft er å få bruke gavene og evnene sine til det hun tror er Guds ønske, og at de kan komme mennesker til gode.

Gerda levde fra 1884 til 1960 og det går rykter om at hun kunne være en meget bestemt dame. Dette var hun tydeligvis klar over, og det var kanskje derfor hun kunne avslutte noen av sine brev med:  

«Hilsen din slemme men trofaste Gerda»